Vinteren er på hell. Og takk for det. Ingen tvil om at jeg liker den varme årstiden best.
Det nærmer seg påske, og solbeskyttelse er mer aktuelt enn tidligere. Balansen mellom å sole seg og skade huden er skjør. Men litt solbrun hud er god medisin for å føle seg litt freshere, det kan ikke benektes.
Hvor brun må du bli?
Heldige meg har nettopp vært i varmere strøk, i paradiset Thailand. Har du tenkt på at asiatiske kvinner ikke soler seg? Tvert imot er det status å ha hvit hud, og de dekker seg til for solen så godt de kan. De ønsker å være som oss blekinger, mens vi vil gjerne ha dems 
gyllenbrune farge. Er det ikke litt merkelig at vi alle vil ha noe vi ikke har de beste forutsetninger for?
Fakta er at blir man mye brent i solen eller generelt soler seg mye og ikke bruker beskyttelse, så vil det synes godt på huden din på sikt, og man kan få et værbitt ansikt. Ikke noe galt med det, men ønsker du å ta vare på huden din, må huden beskyttes.
Solbeskyttelse er noe av det beste du kan gi huden din
Før jeg dro på tur til varme solrike Thailand, hadde jeg bestemt meg for å være forsiktig med solen selvom jeg tåler den ganske bra. Noe har jeg da lært på veien til aldringstegnene; å unngå å bli brent. Man får uansett farge der nede, eller nå når påsken kommer. Så lenge man er utendørs;)
Jeg var utstyrt med 2 solkremer med faktor 30 og 50. Kjøpt for anledningen. (Det kommer omtale av solkremene senere)
De første dagene var jeg spesielt nøye med å smøre meg. Det er fort gjort å gå på en smell og bli brent. Med alle plager det medfører.
Godt rustet som jeg var, unngikk jeg heldigvis det. Hurra.
Tips: Ikke glem solkrem på ørene!
Kose seg under parasollen (-:
Jeg vet ikke om dette stemmer, men jeg ble fortalt at en parasoll gir faktor 10. Og jeg kan skrive under på at om man bruker tiden på stranden under parasollen, får man allikevel brunfarge.
Faktor 10 er ikke så mye for en vinterblek normann i thailland, så selv under parasollen er det viktig med beskyttelse.
Det var en befrielse å ha bestemt seg for å bruke tiden på andre ting enn å jobbe med brunfargen. Ikke at det har vært noen greie for meg tidligere. Men jeg er tross alt vokst opp på 70 og 80-tallet hvor sydenturer til solrike land var noe som tidligere ikke var tilgjengelig for allmennheten. Solhungeren var stor for oss som bodde i Norge. Vi fikk aldri nok sol, og benyttet enhver soldag til steking av kroppen. Ikke engang en bok måtte komme i veien. Kunne jo lage skygge. Langflat lå man, og snudde seg etter klokken. 30 min foran, 30 min bak. Satt bittelitt på spissen. *kremt
Men nå som jeg vet så plagsomt mye om solskader, så slapp hele presset jeg hadde om å sole meg. Brunfargen kommer jo uansett når man tilbringer tiden ute i friluft. 🙂 Så det så. Ingen grunn til steking altså. I tillegg holder brunfargen seg lenger.
Mitt råd for dagen: bruk solbeskyttelse. Helst året rundt! Må innrømme at jeg i perioder ikke følger mitt eget råd. Men i det minste, bruk solbeskyttelse i påsken. Ikke stek deg. kos deg ute og bli brun på en sunnere måte.
Bildet over her har ingenting med teksten å gjøre. Og om det har, så taler det mest for at det ikke er noen grunn til å holde seg ung for enhver pris 😉
Men det temaet får jeg ta opp en annen gang.
Om du enda ikke er overbevist om hvor viktig det er med solbeskyttelse, vil jeg minne på denne historien.
Miss Jackson 
