Den perfekte frisøren

Jeg tror jeg fint kunne jobbet i tabloidpressen. (Og det er jeg IKKE stolt av!) Overskrifter som: “Bytt frisør, få et nytt liv”, eller “Øk livskvaliteten med riktig frisør”, eventuelt “Frisøren, en kilde til lykke” *kremt*,  faller meg helt naturlig. Min hang til å overdrive bare bittelitt for å få frem poenget, er ikke lett å holde styr på. Men jeg klarte det. Den perfekte frisøren er hverken en overdrivelse eller satt på spissen.

Noen av dere har kanskje fått med seg at jeg klippet mitt lange hår kort for en stund siden. Hår jeg hadde hatt langt i årevis. Eller skal jeg si tiår?! Det kunne blitt traumatisk og tårer og anger i månedsvis etterpå. Men så ble det bare fint. Takket være den perfekte frisøren. 

Du vet, når du er forelska og bare har lyst til å fortelle det til hele verden? Jeg er littegrann forelska i frisøren min. Eller mye. Vi er en perfect match. Syns jeg da.

Da jeg bodde i Bergen for over 20 år siden fikk jeg høre om en frisør som kun levde på sitt gode navn og rykte. De holdt til i en anonym kjelleretasje, og det fantes ikke et eneste skilt utenfor som fortalte at her var det frisør. Ikke reklamerte de på annet vis heller. Men kunder, det hadde de. Nå bor jeg ikke i Bergen lenger, så det blir litt langt å dra.

Likheten med Frisørpikene er ganske stor. De fikk jeg også varmt anbefalt. Og sannelig holder de ikke til i en kjelleretasje de og. I et hyggelig lokale på Disen. Og takk og pris med gode parkeringsmuligheter for oss bilister.

De siste årene har frisørbesøkene vært ganske sjeldne. Og jeg har ikke funnet noen frisør jeg bare må tilbake til. Med en anelse frisørskrekk. De har tross alt livet mitt i sine hender. Og hvis de ikke forvalter det godt, så kommer jeg ikke tilbake. Så, stadig på søken etter den perfekte frisør. Den som forstår meg.  Og nå er jeg der. Endelig. Jeg kan ikke komme fort nok tilbake. Det kalles omvendelse!

Det er ikke grunnløst. Da jeg var der første gang var jeg så klar for en forandring at det virket uunngåelig. Med langt slitt mishandlet hår, var jeg besatt av tanken om å klippe meg kort. Men samtidig vettskremt og full av angst for at jeg skulle gå derfra liknende en gutt, og med det flate bakhodet blottet for hele verden. Det var ikke så mye jeg sov natten før, for å si det sånn. Å klippe seg er ikke noe man tar lett på. heh.

Men den herlige damen hadde i tillegg til sin frisørkompetanse en evne til å få meg til å føle meg trygg og at jeg var forstått. Og for å gjøre det mindre dramatisk, klippet hun litt og litt. 

Når man finner bedrifter som brenner for faget sitt blir jeg varm i hjertet. Det er mindre og mindre av dem. Stort sett dreier det meste seg om profitt, istedenfor yrkesstolthet. Absolutt forståelig at man prøver å overleve, men grådighet er ikke sjarmerende. Frisørpikene har priser lavere enn de fleste. Og for en gjerrigknark prisbevisst kunde som meg, så fører det til at jeg benytter meg av flere av deres tjenester enn jeg ville gjort i utgangspunktet. Det var avgjørede da jeg dro dit første gang, etter varme anbefalinger. Men det som gjør at jeg drar dit igjen, er kvaliteten på det de leverer. Hva mer kan jeg si? 

Sjekk ut websiden til Frisørpikene. Fordi de fortjener det!

 

Les også:

• 40 + viruset. Trangen til å klippe seg kort

• Fra langt til kort hår