Hjem > MENINGER! > Jeg, den ambivalente forbrukeren

Jeg, den ambivalente forbrukeren


girl-shopping1

Har du et bevisst forhold til ditt eget forbruk? Alt man drar med seg inn i huset og all forsøplingen man forårsaker? Jeg prøver. Observerer og ser forberingspotensiale, og er innmari glad for at jeg ikke har legning til å bli fanatisk. Det er nemlig ikke bare bare å være bevisst, fordi det skaper begrensinger både i utvalg og livsstil. Og det tar, ikke minst masse tid. Som et barn av tiden, jeg forventer effektivitet.

Men uansett om man har tenkt å gå 100 % inn for et miljøbevisst liv og forbruke kun det aller nødvendigste, eller finner en moderat middelvei, er det små ting man kan gjøre som reduserer unødvendig forbruk.

Vaner og laster

Da jeg begynte å tenke over hvilke vaner jeg har som skaper unødvendig søppel, ble jeg “sjokkert” over meg selv. Heldigvis har jeg stoppet storforbruket av bomullspads, ikke av miljøbevisste årsaker. Nei, det kan jeg ikke skryte på meg, men heller som resultat av en bedre ansiktsrens som gjorde om behovet for bomullspads, fordi det holder å skylle med vann. Puh. Flaks altså.

Men, jeg har en annen last. En tilsynelatende ganske uskyldig en. Men i et miljøperspektiv så er den ikke bra. Og jeg stritter imot. Fordi det funker best. Så hva skal jeg gjøre? Jeg snakker om kleenex. Sånne myke deilige papir som man kan snyte seg i når nesa renner, uten å bli sår. Jeg bruker mange. Hver dag. Hva er alternativet? Lommetørklær?  Snyte seg i luften? Nei nei. Ikke denne jenta nei.

Joda, jeg har andre dårlige vaner også. Men vi trenger da ikke rippe opp i alt😉

Som sagt, det tar tid, det skaper begrensinger. Og det er ubehagelig. Hvor mye er vi villige til å ofre for å leve mer i pakt med jordkloden?

Noen ganger kunne man gjort så mye mer enn eget snakk om miljøbevissthet. Men litt og litt er bedre enn ingenting, ikke sant? Og, uten å prøve å skylde på noe, men vi lever i et samfunn som er gjennomsyret av fokus på forbruk. Det er det som driver oss fremover.
I Singapore var jeg på et kjøpesenter hvor det hang store plakater med “Greed is Good”. Det var en absurd opplevelse for en wannebe antimaterialist. Ironisk nok har jeg tendenser til storshopping når jeg er på ferie. (Var jo derfor jeg befant meg på kjøpesenteret;)) Høhø. Well.

Ja takk, begge deler

Statussymboler har ingen verdi for meg, men alt man kan gjøre med disse forskjellige tingene. I beste fall skape noe. I det minste ha en praktisk eller estetisk funksjon, (aller helst begge deler;))  De gir meg glede og lykkeglimt for de mulighetene jeg får. Jeg begjærer nye ting. Forbruker og kaster. Liker interiør og farger, klær og sko, og som dere vet, gode ingredienser, mine skatter. Jeg er en teknologinerd som elsker raskere, mer, større. Det sier seg selv at dette blir kræsj. Og her på bloggen skriver jeg omtaler og frister til forbruk.

Det er plagsomt å være bevisst på sitt eget forbruk, når vaner kommer i veien for å leve miljøbevisst. Jeg har lenge vært opptatt av ingredienser i ferdigmat og vært bevisst på all dritten de kaller mat. Helt siden jeg fikk barn for 22 år siden. At det er like mye dritt i hår og hudpleieprodukter har jeg vel ant, men ikke HVOR ille det er. Jeg føler meg bedratt. Så da blir det litt sånn faen, de skal ikke få en krone mer enn nødvendig av meg. Og jeg lager resten selv. Sa da lager vi hudpleie, lip balm, øyeskygger og maten fra bunnen av, så vet man hva det inneholder.

Ok. Dette var skrytet. Over til syndeforlatelsen. Tilbake til det plagsomme. Å være bevisst betyr at vi må se på oss selv. Hvilke vaner har jeg som fører til unødvendig forsøpling? Skal man unngå drittmat og hudpleie med kostnadsbesparende ingredienser, blir mulighetene begrenset. Og skal man liksom vente med å kjøpe ny mobil fordi den man har virker?

Jeg at et lite skritt av gangen jeg. Hva gjør du? 

  1. 7. mai 2012, kl. 13:03

    Jeg har et lavt forbruk av alt, men føler meg ikke flink av den grunn. Jeg føler meg flink når jeg vasker plasten før jeg legger den i plastavfallsposen og når jeg skraper ut rester av kremen fra tuben. Da gjør jeg noe og innsatsen, som er høyst frivillig, gir meg flink-følelsen.

    Mange har helt klart et forbedringspotensiale, men det krever selvsagt litt. Spørsmålet er om folk er villige til å legge innsats i dette. En ting man kan gjøre er å arve klær, eller gi videre til en arving istedet for å kaste alt. Har skrevet litt om det på bloggen min i går.

    • 7. mai 2012, kl. 17:52

      Det er jo de små tingene som gjelder. Å bruke opp hele tuben før man kjøper ny, kan virke som en liten ting. Men summen kan bli stor hvis alle gjør bare bittelitt.
      Ja du har helt rett i at det krever litt. Jeg ser stort forbedringspotensiale hos meg selv, Men ser det kan bli en kamp mellom den egoistiske delen som liker komfort og nye ting, og den delen i meg som gjerne vil tenke lenger å være miljøbevisst og forbruksbevisst.

      • 7. mai 2012, kl. 17:58

        Det kan lett bli en konflikt der. Å være en bevisst forbruker er veldig vanskelig, synes jeg. Skal det telle mest at jeg kildesorterer, at jeg kjøper svanemerkede produkter, at jeg kjøper produkter uten parabener, kunstig søtningsstoffer osv eller skal det telle mest at jeg bruker liten tid på matlaging og mye tid på å ikke ha det travelt?

        Det er ikke så lett som man skulle tro, men så har det sikkert en sammenheng med hvor detaljert man er også. Det er som du sier: Nye ting tiltrekker og det er enklere å kjøpe nytt enn å bruke gammelt, redesigne osv. Det ligger ikke for oss alle å sitte ved symaskinen eller lage ansiktsmaskene ved kjøkkenbenken.

        • 7. mai 2012, kl. 18:29

          Det er hvertfall meningsløst å gå rundt å ha dårlig samvittighet. Man må bare gjøre det man makter og kanskje innse at det ikke er mulig å rekke over alt. Vi lever tross alt i en verden som oppfordrer oss konstant til forbruk, og det skal veldig mye innsats til for å skape et helt uavhengig liv fra dette.

          Og som du nevner, å bruke tiden til å ikke ha det travelt er også en veldig verdifull ting. Det kan jo være vanskelig å forene med å skulle lage all mat fra bunnen og redesigne gamle klær (og lage egne ansiktsmasker).
          Når var det jeg sist satt under et tre og luktet på blomstene? Eller satt stille en halvtime og så på en solnedgang? Kan ikke huske det. For det meste handler jo hverdagen om å gjøre ting.

          Hadde vi ikke hatt det så travelt hele tiden, så ville kanskje forbruket gått ned? Sett litt utenifra er det jo ganske crazy det vi holder på med. Men jeg er med på det jeg. Dessverre. Og dessverre må jeg innrømme at jeg liker deler av det.

          • 7. mai 2012, kl. 18:33

            Du høres ganske normal ut, spør du meg. Det er vel slik mer eller mindre for alle.

  1. No trackbacks yet.

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: