The Cure, 80-tallet og sminke


robert_smithDa tiåret begynte var jeg fjortis. Det var den gangen vi hadde norske ord på sminkeproduktene, og det het brunkrem og øyesverte.  Joa vi hadde rouge da. Ikke akkurat et norsk ord. Idolene lignet på aliens, og nude-look var ennå ikke var noe å trakte etter, om ordet i det hele tatt eksisterte. Ikke i min verden.

Var det ikke på den tia Bill Gates trodde internett ville være for spesielt intresserte? Eller kanskje var det seinere. Annyway. Vi hadde ikke Youtube og sminkeblogger. Internett og pc eksisterte ikke i norske hjem. Og idolene snakket til oss via ungdomsblader, plakater på veggen og Sky Channel.  Også hadde vi  jo Dynastiet da. Såpeoperaenes mor. Gikk det virkelig på nrk? De var gærne på den tiden ass;)
Var vi heldige hadde vi NRK, de to svenske kanalene og Sky Channel. Men det var bare hvis vi var heldige. I barndomshjemmet hadde vi bare NRK.

Less is more? Aldri hørt om. More is more! På den tiden skulle det se ut som om du hadde sminka deg når man hadde det. Synes skikkelig. Ittnoknussel. Og brunkremen het ikke brunkrem for ingenting. Den var for å gjøre oss brune. Hvertfall litt.

Robert Smith2På slutten av 80-tallet sminket jeg meg hvit i ansiktet, og en dag uten rød leppestift eksisterte ikke. Jo, forresten, jeg hadde jo en lekker blå en, og en annen i sølv, som var perfekt til sølvskjørtet jeg sydde meg.

Jeg elsket The Cure spesielt, den outrerte musikken og looken til Robert Smith. Hockeysveis-gutta var ikke noe for meg. Jeg likte de mørke og mystiske. Musikken hadde jeg på kassetter. (Hva det er er?) Og et av mine livs lykkeligste øyeblikk var da jeg fikk tilsendt konsertopptak fra Amsterdam av to nederlendere jeg møtte i Telemark. Min fan-status syntes på klær og sminke. Selvom jeg holdt leppestiften innenfor leppene. Man hadde da lipliner. Som gjerne var mørkere enn leppestiften. Som sagt, ittno knussel. Less is more, go home. Og jeg tok på min fotside frakk og gikk. Seriøst. Fot-sid! Snublet nesten i den, så lang var den.

Jeg er ikke like imponert over looken til Robert Smith idag, for å si det sånn. Eller min fotside frakk. Det beste med 80-talls sminken og looken, er at den forsvant med 80-tallet. Og etterlot oss masse morsomme bilder vi kan le av. Og nå har jeg jo lært meg både nudelook og less is more. Og det er jo greit, spesielt siden man ikke blir noe yngre med åra, og ekperimenteringen for det meste er unnagjort.  Og burde være unnagjort om man vil beholde sitt gode navn og rykte.

Det er spennende å følge utviklingen (selvom jeg ikke forventer effektivitet til enhver tid.;)) heh. Sminkeprodukter har hatt en voldsom utvikling i løpet av min levetid.  Min kjære mor, hadde øyesverte, som det het, i fast form. En firkantet sort masse som hun fuktet og gnukket en børste i, før hun svertet øyevippene. Fortykkende og forlengende mascara? Hva var det? Så med det i bakhodet, hadde vi vel ikke de samme forventningene til sminken. Så litt har vel skjedd siden den tiden 😉 (Siden jeg skriver sminkeblogg, er det sminkens utvikling vi snakker om nå, bare så det er klart. Jeg har da fått med meg et par andre forandringer også. Faxen feks. Fantastisk maskin.

Reklamer

10 kommentarer om “The Cure, 80-tallet og sminke

  1. Vær glad du så ut som Robert Smith og resten av the Cure ! Jeg misunner også de som så ut som Siuxie … dere kan i det minste skilte med å ha sett ut som noe bra , noe musikkhistorisk og avantgarde !
    Hvordan jeg så ut på åttitallet ? Jeg så ut som en herrlig mix av Tpau , Europe og…Herreys ! Ja se det ! Har dere sett filmen Tjenare Kungen ??? Jeg så ikke ut som de kule hovedpersonene , å nei jeg så ut som den kjipe søstra og vennene hennes. Et pastellhælvete var det !
    Ser at mintgrønn er i skuddet nå – jeg skal sverge på at jeg aldri aldri skal ha på meg noe mintrønt mer i mitt liv !

    • Hahaha.. Pastell ja! Jeg valgte den mørke siden, sånn ettethvert hvertfall 😉 hehe.. Men husker i begynnelsen av tenåra, da var det rosa pusegenser (altså LODDEN rosa genser, myk som en langhåret pusekatt) for alle penga. Og jeg som aldri har kledd rosa;) Så jeg føler med deg 😉 hehe

  2. Og ja , jeg har vært borti hockeysveisen også ! Og jeg har hatt aprikosfarget dongerijakke . (Sistnevnte var jeg veldig stolt av )

    • Hehe.. er ikke fritt for merkelige frisyrer her heller.. Husker veldig høyt hår, og en veldig veldig kort kort pannelugg. Og noen støvletter som ville fått enhver trashmetalgitarist til å bli misunnelig. haha. Spisse, var det stål på tuppen? høye med masse spenner oppover. Også den fotside svarte frakken da. OMG. hehe. Praktisk og behagelig var et ukjent begrep.
      Hadde flere perioder i løpet av 80-tallet kan man si. Husker Sade? Hun var kul og inspirerende..

  3. hahahaha !!! lekkert !Nå kan jeg heldigvis si at jeg var ung tenåring i den verste perioden av åttitallet da , 87/88. Men jeg husker at jeg ble sortere etterhvert , i 90 hadde jeg stooor mcjakke og cowboyboots med sporer !

    • Hahaha.. ja jeg husker også en mc-jakke periode 😉 Men cowboyboots har jeg aldri hatt!! Og jeg har gjemt samboerens gamle synder med slangeskinn langt inn i skapet!!! hehe

    • Ja hennes stil var mer tidløs. Kul dame!! Hadde min sade-periode med stramt hår, store øreringer, høyhalset sort genser og drakter. (For ikke å snakke om blondehanskedilla)
      Mer dame da enn nå 😉

Veldig hyggelig om du gir en tilbakemelding eller legger igjen en hilsen!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s